Tryna i snoen paa vinterfjellet i det siste eller.

Brett er fett

Hoerer at dere er ferdige med vinterferien? Sikkert faatt mye sno i nakken paa anorakken, og mange blaamerker og forfrosne taer etter for smaa skisko. Vi har ogsaa faatt mange skader etter jogging langs strandpromenaden, surfing hele dagen lang og volleyballmatch paa en nydelig strand. Livet er hardt for oss alle. Dessuten er det ekstremt slitsomt aa baere surfebrettet bortover stranda, kan sammenliknes litt med aa gaa opp en skibakke med bakglatte ski. Tungt ja.

Ser ogsaa at innlegget om Sydney har lagt seg under innlegget om tyskere og Amir, men dere har vel kanskje sett det.

Uansett, Vi har naa kommet oss opp til Brisbane og sitter paa state library og utnytter oss av gratis internett.

For aa starte helt siden siste blogginnlegg, dro vi fra Sydney mandag morgen etter bare noen faa timers sovn. Med en stappet Mojobuss (70 folk, nesten bare skandinaviere) dro vi avgaarde opp til Crescent Head hvor vi skulle ha vaar foerste surfetime. Gruppa ble delt i to og igjen delt paa forskjellige rom. Vi kom paa rom med noen danske jenter som reiser som oss. Vi ble fort kjent med de, og resten av gruppa var ogsaa veldig alright. Fra Norge var det folk fra Oslo, Sandefjord, Otta, Kristiansand, LILLEHAMMER, LOETEN, noen fra vestlandet og troenderlag.

I tillegg var det noen "hei,vi er saa kule surfeledere at vi saavidt vet hvor vi skal gjore av oss" med paa turen. De var veldig flinke og veldig kuuuuuuuule.
Etter at vi ruuula paa foerste surfetime, var det middag. Vi er jo ganske glade i mat, saa aa endelig faa noe anna enn ris og pasta, nugatti og loff var himmelsk. Maten var HELT sinnsyk!
Vi var i Crescent Head i to dager (med regn), foer vi etter hvert tok turen opp til et sted kalt Spot X. Vi ble etter hvert saa flinke at "hei, vi er saa flinke at vi vet ikke hvor vi skal gjoere av oss" plutselig ble etternavnet vaart. Spot X var et stoerre sted med flere andre surfegrupper og gjester. Den ene kvelden var vi 2-300 personer der, og det ble en stor fest. Det var goey aa moete mange nye mennesker. Gruppa vaar ble en stor gjeng og drikkeleker gikk igjen dag etter dag. Bildet nedenfor er fra den store Spot X-festen hvor dere ser Nina - Aline - Lene - Emilie. Det var to av danskene vi var mye med.


Siste dagen paa Spot X var det en volleyballkonkurranse. Nina hadde allerede telt sine 10 vannblemmer og saar bare paa ene foten, i tillegg til at begge hadde brannsaar paa knaer og armer, saa var det naa tid for enda en skade. Vi lagde et rent jentelag paa 6. Det var oss, de tre danskene og svenske Malin. Ja, naa tenker dere sikkert at vi royk ut med en gang siden vi kun var jenter, og ja, det gjorde vi. Naa skal det sies at vi tapte ganske klart, men de vi tapte mot vant hele konkurransen. Da konkurransen var ferdig spilte Emilie volleyball videre med blant annet noen engelske gutter. Det endte med at den ene, som forovrig aldri hadde spilt volleyball foer ga Emilie et skikkelig knespark i laaret som endte i en laarhoene. For aa oppsummere, vannblemmer all over the place, laarhoene, brannsaar og stoele surfere. Livet er som sagt hardt.

Haaper dere forresten legger merke til innsatsen vaar paa det ene volleyballbildet.



Surfecampen dro etter 4 netter opp til Byron bay hvor vi egentlig bare skulle vaere to netter. Det ble tre, noe vi kommer tilbake til lenger ned. Baade foer og underveis paa vaar reise har ALLE vi har snakka om Australia med nevnt at vi bare maaaaaa dra til Byron Bay. Stedet er veldig rolig, rolige mennesker (mye pga hasj, men ogsaa pga surfekulturen og avslappende australienere), fin strand, koselige mennsker, utrolig bra utesteder og gode buttikker (blant anna et bakeri som det sto var aapent 23 timer i doegnet, nattmat!). Vi var glade for at surfeskolen var ferdig, pga diverse skader og slit, men vi har hatt det kjempe goey og foeler at vi har blitt surfepro's 2010. hehe.


Siste kvelden med Mojo dro vi ut til et sted i Byron kalt Cheeky Monkey's. Veldig god stemning, konkurranse med de andre surfeskolene om aa faa gratis beer ved aa lage mest liv, dans paa bordet og goood musikk. Ville tilstander! Det var et veldig typisk backpacker sted, og vi hadde en kjempefin sistekveld med Mojo. Paa bildet under sitter vi paa bordet, men en time etter sto alle vi fem jentene godt plassert oppe paa bordet og digga til musikken. hehe.



Dagen etter var egentlig vaar siste dag i Byron. Harde paa utelivet som vi er, bestemte vi oss for aa sjekke ut et annet sted igjen den kvelden. Vi tok foerst nok et suksessvors paa stranda bare vi to, for saa aa gaa en liten stempelrunde, fattige backpackere som vi er, saa gikk vi til Beach Hotel hvor vi skulle feire bursdagen til Linton, vaar surfetrener. Dro tilbake til Cheeky Monkey's etter hvert, og paa veien dit moette vi en haug (20) australske gutter. Han ene skulle gifte seg, saa de var paa et slangs utdrikningslag. Vi var med dem hele kvelden, og de var kjempe koselige. Uansett, hvordan vi skriver dette saa vil nok dere hjemme tro vi er gale og uforsiktige, men dere tar helt feil. De inviterte oss til aa bo med dem en natt til i Byron for saa aa kjoere oss til Brisbane to dager etter. Det gjorde at vi droppa Surfers Paradise, det vi i utgangspunktet ikke har hoert er noe sted aa vaere mer enn en dag. I tillegg er ikke vaeret saa bra, saa beachen ville ikke blitt saa mye ligget paa. Vi tenkte oss gooodt om, lenge og prata masse med guttene om dette. Vi ble enige om aa ta sjansen, for vi ville jo spare en del penger paa dette.

Morgenen etter ble vi vekket (paa forskjellige rom pga fulle hosteller) av hasjlukt paa rommet til Emilie, og synet av en gutt og jente nakne i senga ved siden av Ninas seng. Deilig hostell. Elsker hostellivet.
Ihvertfall, vi droppa aa ta den bussen vi egentlig skulle ta og gikk en tur i byen foer vi ble henta av to av guttene, Paul og Mickey!


Det er umulig aa skrive dette paa en maate som gjoer at dere ikke tror vi er gale, men vi hadde kontakt med de danske jentene paa telefon om det var noe galt, og som backpacker vil man jo ogsaa oppleve mennesker fra landet man besoeker. Paul og Mickey tok oss tilbake til huset. Eller vi kan nesten si slottet. Det var helt utrolig. De hadde leid det for helga pga Troy som skal gifte seg i slutten av maaneden. Det var igjen 6 av guttene, Paul, Mickey, Troy, Rhino (Ryan), Colin og Burkey. Vi fikk vaart eget rom med senger, walk in closet og nachos aa spise da vi kom. Huset er til salgs naa for 17 millioner kroner. De var to etasjer, svoemmebasseng, strand rett utenfor og god mat og hyggelige mennesker. Huset var i tillegg veldig moderne og fancy. Som at det var hoyttalere i veggen baade inne og ute, lyset ble slatt paa ved aa trykke eller automatisk og vi forsto fort at vi hadde kommet til himmelen. Guttene var litt eldre enn oss, men det var goey aa vaere med noen australske for en kveld. Vi burde ha tatt bilde av huset, men vi foelte oss litt teite over at vi var saa utrolig glade over hvor vi hadde kommet (fjortissglade), at vi bare tok noen faa bilder. Det foerste vi ble moett med da vi kom var Colin (som ikke er med paa bildet under) som vi skrev tidligere hadde laget nachos til oss. Dagen ble brukt til aa svoemme i badebassenget og paa stranda og bare slappe av. Paa kvelden spiste vi deilig barbecue og hadde en spillkveld hele gjengen. Nina paa lag med Paul (som paa bildet under har svart t-skjorte og er nesten ikke synlig) og Emilie paa lag med Mickey (som sitter til venstre for henne). Det var et australsk mime, tegne og forklaringsspill saa var vanskelig aa forstaa hvilke ord vi skulle mime, men jaggu var vi skikkelig gode i det ogsaa! hehe


Bildet under er av Troy og Emilie. Det var Troy som skal gifte seg.









Vi hadde en kjempefin kveld, og ble paaspandert alt av mat og drikke hele kvelden. Det var ikke bare litt mat og drikke, men myemye. Corona all night long :) I tillegg fikk vi to quicksilver capser (som de staar surfpro 2010 paa, helt seriost!! Spesiallaget for oss selvsagt hehe) og en insektskrem som vi vil trenge paa vaar neste destinasjon, Fraiser Island. Saa snille mennsker moeter man svaert sjelden, saa vi har vaert utrolig heldige og hadde en kjempebra dag med guttene.


Dagen etter tok vi morgenbad i sjoen, foer vi satt kursen med en kjempepakka bil mot Brisbane. Som dere ser i bakruta har guttene lekt seg med fjaer og haarbaand, englevinger og andre morsomheter i loepet av helga. Saa ut som vi kom fra Sydney og Mardi Gras spoer du oss. Ihvertfall, bilturen tok to timer egentlig, men vi dro innom en buttikk hvor guttene proevde dresser til brylluppetm, i tillegg til at vi fikk se hvor Troy bor. Til sist dro vi til Pauls hus og ordna et hostel til oss i Brisbane. Det var 20min aa kjoere til Brisbane og vaar private sjaafoer Paul, snille han, kjoerte oss til dora. En utrolig herlig guttegjeng!






I dag har vi tatt oss en powernap, selvsagt, og skal ta en ekstremt tidlig kveld. I morgen setter vi kursen mot Rainbow beach og Fraiser Island.


En ting til jeg, Nina, bare maa nevne. Emilie er veldig god til aa snakke i soevne. Jeg blir stadig vekket av hennes samtaler med Skybert. Hun prater om flatt kamera, daarlig tid, personer som vi moeter og alt er virkelig levende. Ofte reiser hun seg opp og gaar litt, eller bare blir sittende paa senga. Det var ikke det som egentlig var poenget mitt. Poenget er nemlig at den siste tiden har hun virkelig begynt aa imponere meg. Vi prater jo mye engelsk saa den siste tiden har hun begynt aa snakke paa engelsk. I natt hadde hun en samtale som gikk saann her:


Hey, where do you stay?

(30 sek pause)

At a hostel?

(30 sek pause)

Cool, ok

(30 sek pause)

Is it good?

(30 sek pause)

ok

(saa la hun seg ned og babla noe uforstaaelig)

SOET ER HUN :)


Uansett, vi har det knallbra og koser oss i hjel her i Australia.