Det er bedre aa vaere tolv timer foran Norge i "Norge(New Zealand)", enn aa vaere tolv timer etter og faktisk vaere i Norge

The lovely Frazer-family


Godt aa vaere hjemme! Med en gang vi landa i New Zealand foelte vi at vi var i Norge. Eller, ihvertfall ser det ut som Norge her. Med jorder, fjell og akkurat naa er det god norsk sommer her.




Siste kveld i Brisbane moette vi Gerard, en mann som bor i New Zealand som bodde paa samme hostell som oss. Han var i Australia for aa finne seg en jobb, for han og familien skal flytte dit om han finner seg jobb der. Han tilboe oss, uten at vi hadde spurt og etter aa saa vidt ha snakket med oss, at kona hans, Martina, kunne hente oss paa flyplassen i Auckland og at vi kunne bo hos dem. Vi takka ja til dette, etter at vi hadde sett bilder av familien saa vi lett kunne kjenne henne igjen paa flyplassen. Jess, flaksen har kommet tilbake etter regnet paa Fraser!

Gerard ga henne navna vaare, og fortalte oss at kona skulle staa med et skilt med navna paa. Kult! Selvsagt var denne familien opprinnelig fra Afrika, og hadde flytta til New Zealand for aatte aar siden. Vi sier selvsagt, fordi alle i Afrika er saa utrolig snille, og i tillegg connecta vi bra da vi fortalte at vi hadde vaert der. hehe.

Vi la oss lykkelige over aa ha moett enda flere hyggelige og hjelpsomme folk, som hjelper oss "fattige" backpackere paa veien.

Flyturen over hit var syyyyk! Vi er vant til trange seter paa vei til Gran Canaria, og eneste underholdninga er Team Rica deltakere som staar paa hodet i setene foran oss pga NM. Til Auckland var det ikke saann. Vi floey med Air New Zealand. Vi fikk verdens beste flyvertinner, kylling og apargespai, pasta, isvann med sitron, masse eple juice, fikk se hvilke filmer vi ville paa vaar egen tv, spille tetris og andre spill, og vi fikk IS TIL DESSERT. Ikke bare en vanlig is, men noe som smakte veldig likt som Oreo-is, vaniljeis med kjeksbiter. Nam.. Sykt. Etter tre timer med film og tetris, var neste stopp Auckland. Til og med Nina skulle oenske vi kunne sitti lenger paa flyet. Da flyet landa satt hun aa saa paa en konsert med Robbie Williams. Kan det bli bedre aa lande da? Ikke for Nina.

Vi gleder oss allerede til aa igjen fly med Air New Zealand til Hong Kong. Jeij :D

Vi forberedte oss paa lang ventetid paa flyplassen (pga strenge regler) siden vi hadde med oss mat og drikke i bagene. I Australia tok det ganske lang tid pga det, og vi hoerte at New Zealand var like strengt. Alt vi hadde med oss av mat drikke, og maaaasse annet (f.eks sko og hvor vi har vaert den siste tiden osv) maette skrives ned paa forhaand. Vi forberedte oss paa aa maatte gi fra oss en del av maten og ihvertfall drikka, men jaggu fikk vi med oss alt sammen OG det gikk fort :)

Da var tiden kommet til at vi skulle moete Gerards kone paa flyplassen. Vi var skikkelig naervoese og spente, og da vi kom ut sto det ingen der. Vi satt oss ned og venta en time, gikk paa internett og skulle akkurat gi opp da vi saa to damer og en mann sjenert holde opp et skilt med Emily! Martina hadde tatt med seg sin soester og hennes partner, og vi ble med dem til Martina sitt hus. Der fikk vi moete hennes tre unger. Tia paa 14 aar, Tea paa 10 og Tai paa 5. De er utrolig soete. I tillegg bor Martinas nevoe Ryan paa 18 her. Vi fikk vaert eget rom, og Martina inviterte oss til aa bli her saa lenge vi ville.




17.mars – dagen etter vi hadde kommet fulgte vi Tea og Tai til skolen deres.





Det var goey aa se skolen, hilse paa vennene dems, og de var saa nydelige i uniform! Etter aa ha spist frokost og slappa av litt dro vi inn til Auckland city. Vi hadde ingen planer om hva vi skulle i byen, saa det endte selvfoelgelig med shopping og skittles-spising (mmm). Vi sightsa ogsaa bittelitt ved aa gaa til Sky tower i byen.



Paa ettermiddagen dro vi tilbake til Botany som det heter her vi bor, og kjoepte inn mat saa vi kunne lage middag til hele familien. Vi var litt seint ute, saa vi laga mottoet: jo mer sultne de er og jo lenger vi lar de vente, jo bedre smaker maten. Det mottoet passer godt til oss, vi lever fortsatt litt i afrikansk tid og er heller ikke verdens beste kokker. Vi lagde kjoettkaker i brun saus og bakte poteter. Til dessert hadde vi riskrem med bringebaer-saus! Mmm! Det var jo et forsoek paa aa lage norsk mat, men norsk mat, hva er det? Ikke akkurat det norske kjoekken vi kan skryte mest av i Norge. Siden familien skal flytte, har de begynt aa rydde huset for moebler. Det gjoer at vi spiste mat paa kinesisk vis som dere ser paa bildet.




Paa kvelden dro vi for aa mate endene.





Etter aa ha gjort det, tok barna kvelden og vi satt oppe i noen timer og prata med Martina. Hun er saa koselig og aapen, og faar oss til aa tenke paa hvor godt vi har det. Vi prata selvfoelgelig om peace, war and love ♥


Som vi skreiv har vi no-timing naar det gjelder matlaging, vi har heller ikke noe begrep i forhold til mengde. Det kan ha noe med at det er vanskelig aa finne noen som er mer glad i mat enn oss, eller bare fordi vi var redd for aa gi familien for lite mat. Tror det er det foerste. Ihvertfall, det ble kjoettkakesandwich med ost til frokost, og bakt potet til lunsj!

Dagen i dag har blitt brukt til INGENTING. Vi har sett paa TV for foerste gang paa to maaneder, vaska alle vaare klaer og skal etterpaa hente ungene paa skolen igjen.




Naa skreiv jo vi i forrige innlegg at vi skulle til Bay of Islands. Det har jo blitt litt bytta om naa, og vi har lagt planer om aa ta en to-dagers tur til Rotorua istedenfor. Det fordi vi ikke skal stresse saa mye, og alle sier vi heller burde dra dit. Familien vi bor hos har jo gjort saa vi har faatt slappet av litt, og da vi drar til Rotorua skal vi legge igjen nesten alt her, og kommer tilbake hit paa soendag. Martina kjoerer oss til flyplassen igjen mandag. Hvor heldige er ikke vi!!