Hvorfor se Geysir i 20minus, naar man kan se det i 20 pluss?

Rotorua

Etter aa haa brukt tre dager hos familien Frazer, tok vi en helgetur til Rotorua for aa faa sett litt mer av New Zealand. Heldige som vi var fikk vi legge igjen det meste av bagasjen vaar hos familien, saa vi dro av gaarde tidlig fredag morgen med kun smaa sekker.

Bussturen tok 5 timer, men gikk som vanlig fort i og med at vi sov bort sikkert 4 av timene. Da vi kom fram fant vi fort et kjempefint hostel som vi la fra oss bagasjen paa og gikk rett ut for aa utforske byen. Rotorua er en by som ligger paa en gammel vulkan, noe som preger byen med mye varmekilder, geysirer og mye sights. Navnet Rotorua kommer fra Roto som betyr lake og rua som betyr to. Byen ligger ved en lake som var den andre innsjoen som ble funnet paa New Zealand. Men nok om det, det er ikke en historietime detta her.



Vi dro til en park som var nydelig, med et lite vann i midten (som bobla av varme selvsagt), blomster og et lite basseng vi kunne varme beina i. Satt der en stund foer det ble seint (8), og vi maette legge oss.





Loerdag dro vi til Wai-O-Tapu som var en nasjonalpark med masse geysirer, krater, vannhull osv. Det har dere vel sett bilder av i blogginnlegget nedenfor? Det var ihvertfall veldig toeft aa ha sett.

Foer vi starta sightsinga i Rotorua, hadde vi selvsagt, gjerrige som vi er, funnet en del gratisaktiviteter man kunne gjoere og se. Paa ettermiddagen loerdag dro vi til en av dem. Det var en kirke som laa ved innsjoen. Den var europeisk bygd, men full Maori (urbefolkningen i Rotorua) utsmykninger inni. Dette gjorde kirka veldig spesiell. Da vi kom ned dit fant vi ut at vaar planlagte gratisaktivitet ikke var gratis allikevel pga at den laa i en privat landsby. Det er da det loenner seg aa vaere jenter, eller ikke bare jenter, men jenter med flaks som gjelder i stor grad for oss. Mannen i skranka ga oss gratis inngangsbillett med beskjeden: vi kan trenge noen pene jenter i landsbyen, saa vaer saa god. Vi takka og gikk inn. HAH.



Soendagen dro vi til Hobbiton som dere ogsaa har lest historien om i blogginnlegget under. Etter aa ha vaert der maette vi vente i en veldig oede by, Matamata, paa bussen vaar i 4 timer. Vi koste oss som vanlig med sola, sjokolade og smoothies, og tida gikk egentlig ganske fort. Litt for fort da vi fant ut at klokka til Nina (som er kjoept paa budsjett i Sydney selvsagt) gikk for sakte og at vi var 5 min for seine til bussen. Vi loep (dritfort siden vi er sprintere seff) til stasjonen. IGJEN hadde vi flaks. Bussen var forsinka, og vi kunne ta det med ro. Tror dere ikke flaksen vaar slo til igjen!!!







Da vi kom tilbake til vaar nydelige familie I Auckland, ble de kjempe glad for aa see oss og fortalte de hadde savnet oss. Mor Martina fortalte at de hadde vaert i kirka denne dagen, og da presten vaar ferdig med aa be hadde lille Tai sittet igjen med hendene foldet og hoyt sagt: Ta vare paa Emilie og Nina for meg.
Vi holdt paa aa begynne aa graate da vi hoerte det, ble saa roert.



I tillegg i helga hadde Tea klippet haaret til Tai (ikke fint altsaa, men noen hull her og der). Som unnskyldning til Martina fortalte Tea at Tai hadde tvingt henne til aa gjoere det, og gitt henne 50 cent for det (2 kroner) !!!! soete!

Maa ogsaa bare nevne hvor flink Nina er blitt med kart! Paa turen har hun klart aa finne fram med kart i Toranga Zoo, den rette stranda paa Fraser Island, Wai-O-Tapu (med hjelp av nummer paa attraksjoner og rette stier). Alle kartene beregna paa barn under 16 aar. Emilie tar seg av resten. Hvis Emilie er i tvil om retninger, spoer hun bare Nina om veien. Da Nina svarer velger Emilie det motsatte av hva Nina sier. Funker for oss. Flinke er vi!



Mandag tok vi en rolig dag, med pakking og soving foer vi seint paa kvelden ble kjoert til flyplassen paa vaar videre reise til HONG KONG!