Vaert paa Maxi eller Strandtorget i det siste eller?

Kumusta? (Hvordan gaar det paa Fillippinsk)!







Selv etter bare tre dager i Manila foeler vi at vi har opplevd masse masse nytt, og moett mange herlige mennesker. Nok en gang..

Flyet gikk tidlig 26.mars fra Hong Kong. Alt gikk stroekent. Selvfoelgelig. Hoer naa hva som skjedde. De fleste ville vaert i Hong Kong enda, men dere vet vaar flaks. Vi hadde sittet oppe kvelden foer med Ninas familie paa skype (snille familien) som hjalp oss aa bestille noen flybilletter videre i Asia. Dette fordi vi ikke klarte det med vaare kort her i Asia. De hjalp oss med aa bestille flybillett fra Manila til Kuala Lumpur og innenlandsfly i Malaysia.
Da vi kom paa flyplassen i Hong Kong for aa sjekke inn viste det seg at det var helt noedvendig aa ha flybillett ut fra Fillippinene ogsaa, pga visumregler. Dette hadde vi altsaa bestilt bare kvelden/natta i forveien. FLAKS! Vi klarte ihvertfall aa sjekke inn etter hvert og kom oss paa flyet.
Paa flyet sov vi (sjokk!).
Da vi landa brukte vi en del timer paa flyplassen til aa finne hvor vi skulle bo, og til tips og til aa bestille ny reise til Cebu (oey paa Fillippinene).
Vi tok taxi, billigbillig, til et fint hostel hvor vi fikk vindu OG aircondition. Luksus ass.
Paa grunn av at Ninas form dalte og dalte fikk vi oss noen (mange) timer soevn, foer vi dro paa buttikken, kjoepte mat, spiste og la oss.

Dagen etter var planen klar, uansett Ninas form skulle vi paa Mall of Asia. Mall of Asia er verdens tredje stoerste kjoepesenter. Uavhengig av form skal man jo dra dit. Formen var uansett overraskende bra, selv om shoppingformen ikke var til stede. vi handla overraskende lite. Emilie handla bare bittelitt. Kun noen faa veeeldig noedvendige topper og en faktisk noedvendig toalettmappe. Vi gikk rundt paa kjoepesenteret hele dagen, sjekka ut innendoers skjoytebana





Sjekka ogsaa ett av kjoepesenteret 10 000 spisesteder. Spiste mexicansk mat for 20 kr. Rip Off!! eller ikke. Skikkelig billig her, faktisk latterlig billig for oss norske. Vi er saa bortskjemte.
Etter aa ha gaatt inne paa kjoepesenteret valgte vi aa se Alice in Wonderland i 3D. Filmen kosta utrolig 25kr aa se, i tillegg til at vi fikk en stoooor popcorn gratis (innlagt i betalinga) hver. Sykt igjen! Filmen var bra, kul i 3D og deilig aa bare slappe av litt i en kald moerk kinosal. Foer filmen var ferdig var jo alle asiaterne ute av salen (stressa som de er), mens vi var de heldige og satt igjen og fikk med oss slutten av filmen..





Paa kvelden feira vi at australske Troy (som dere har lest om, og sett bilde av) har gifta seg. HURRA :D <3 Troy and Tara forever<3 Det feira vi med ikke noe anna enn pannekake fylt med brownies, Oreo, strawberry og IS. Ikke huff dere, vi har faktisk kutta ned paa isen og vi gjorde det KUN for aa feire Troy.





Etter aa haa fatt melding fra vaar friidrettstrener Sven, som hadde tenkt ut hvor mange is vi faktisk spiste i loepet av turen, ble vi saapass skremt at vi i Asia begynte et nytt og sunnere liv. Og jaggu er vi gode til det og :D
Har kun spist en is siden vi kom til Asia, og det var jo den vi kun spiste for aa feire Troy...

28.mars dro vi til SOS children's village i Lipa for aa besoeke fadderbarnet til Ninas familie.
Foerst og fremst leide vi en bil med sjaafoer hele dagen for aa kjoere oss to timer soerover til Lipa, for saa aa vente hele dagen paa oss, for saa aa kjoere oss tilbake. Dyrt ja, vi betalte hele 500kr tilsammen for det. Og det var etter at vi valge aa tipse dem med 100kr. Kanskje ikke saa rart at det ble billig naar de brukte hele dagen i barnebyen paa aa sove. Tydelig hadde de vaert ute dagen foer...






Vel framme i barnebyen ble vi moett av mange vennlige barn, og en village director som hilsten oss velkommen. Vi foelte oss store, sjokk. Selv de voksne rakk oss bare til maks skuldra.





En time for tidlig ute, moette vi familien til Marciel i hus nummer aatte. Dette var ikke hennes biologiske familie, men en familie satt sammen av barnebyen for at alle skal faa familiefoelesen. Her bor de sammen med en mor (som ikke har lov til aa ha en mann eller egne barn, saa hun bruker hele sitt liv paa aa bo i barnebyen, som en nonne naermest). Hun hadde ogsaa syv soesken der. En bror var biologisk.








I starten var alle barna veldig sjenerte. Vi snakka mye, og foelte det var vanskelig aa komme inn paa dem. Det loesna derimot i stooor grad utover dagen.
Etter en halvtime fikk vi filippinsk mat. Etter vi hadde bedt bordboenn, fikk vi servert masse masse mat. Bare begynnelsen paa lasset vi skulle putte i oss i loepet av dagen. Vi tror moren fylte paa mat paa tallerknene vaare bare fordi vi er saa store i forhold til dem, saa hun trodde vel vi spiste mye.. Hun gjorde det sikkert paa grunn av sin gjestfrihet ogsaa, da :)
mama G var ihvertfall utrolig hyggelig, og en god mor for alle barna. Barna virka som en fin soeskenflokk, og barnebyen var ogsaa et sosialt og fint sted aa vokse opp etter forholdene barna egentlig er i. SOS har et virkelig bra opplegg for barna, og de laerer barna gradvis aa ta vare paa seg selv.De er paa mange omraader like som oss, ikke at vi forventa noe anna, men det virker som de har et veldig godt liv. F.eks hadde hun ene en deeeilig plakat av Troy Bolton og Chad fra High School Musical, noe vi seff ogsaa kunne funni paa aa hatt hjemme.





Dagen gikk fort, med en god omvisning av en sosialarbeider og vi fikk se mye av landsbyen og hilst paa de 110 barna! Alle dulla med haaret vaart og ville ta paa oss, og kjenne paa de store magene vaare.





Dette er kanskje ikke saa digg aa skrive om, men ihvertfall under omvisninga matte Nina ta en pause ett oyeblikk da hun maatte kaste opp. Formen ble daarlig igjen. Kult. I tillegg til det, har Emilie faatt masse roede prikker paa kroppen som likner vannkopper. Vi vet ikke hva det er, men det kloer veldig.
Uavhengig av vannkoepper og omgangssjuka hadde vi en veldig fin dag :)
Det ble etter hvert en morsom greie det med mat ogsaa. Vi fikk store maaltider med fillippinsk mat, og moren fylte paa tallerknene vaare. I og med at formen til Nina var daarlig foerte det til at Emilie maatte spise doble porsjoner. Dette foerte til mye latter, og ikke nok med det. Emilie liker ikke brus, saa Nina maatte drikke flere liter med Cola i loepet av dagen. Dette fordi det er hoeflig aa spise opp maten vaar, og drikke opp drikka vi blir servert. For aa ikke overdrive. Emilie spiste kanskje til sammen fem maaltider, store som to porsjoner middag og det paa et tidsrom paa kanskje 5 timer! En i timen. Sykt. Nina skal heller ikke drikke Cola paa en stund. Snille var de, for all del!








Vi var i tillegg ogsaa heldige aa komme paa palmesoendag, da dette ble feira med underholdning paa ettermiddagen. Barna i byen dansa og de hadde felles middag ute paa lekeplassen, alle de 12 husene i barnebyen. I tillegg gaar barna en marsj med palmer utenfor landsbyen for aa hente noen personer fra hus utenfor som SOS ogsaa sponser.




Underholdningen var god, og det ble delt ut bursdagsgaver, premier etter konkurranser de har hatt, vi fikk se en fin dans som de i barnebyen selv utfoerte.



OG de ropte opp vaare navn til stor klapp fra alle og vi maatte gaa opp og motta gaver og si noen ord. Nina sa to korte setninger, foer vi satt oss paa plass.


Pakka opp gavene da vi kom tilbake paa hostellet, og det var to T-skjorter. Ninas beige og Emilie fikk rosa (fordi de syns Emilie likna paa Barbie sikkert).










En FIN og LAERERIK dag.






Neste stopp er Cebu. Gleder oss :)